vi kjenner alle til historien om alice in wonderland, men kjenner vi til historien om lille broren raven? det er den jeg nå skal skrive om. håper dere liker den. xoxo michael
kappitel 1. wonderland
Etter at alice og raven ( lille broren hennes) mistet foreldrene i en brann og hun kom til bake fra " wonderland" ble Alice lagt in på mentalt skyke huset kalt " asylum for mental disturbed girls". raven som nå hadde blitt 16 år ble sendt til forster foreldre utenfor london.
huse var stort gotisk og virket gammelt, den unge gutten sto og bedundret byggningen for seg selv mens den kalde oktober viden blåste det svarte håre hans foran fjeset. " raven darling" det var ms. adam som ropte på han fra ingangs døren. ms.Adams var en kraftik eldre kvinne med midle blå øyne. hun trakk sjale godt rund skuldrene mens hun gikk for og møte han.
" raven da ikke stå der å bli syk, kom nå inn å få litt varm suppe" hun smile og tok bagasjen hans. mens de gikk sytes raven han så en hvit kanin men røde øyne løpe forbi, han så seg over skulderen og sukket.
da de kom inn var det som at tiden stoppet opp, veggene var fulle av gamle bilder som raven antok var folk som hadde leved før dem og var i slekt med ms. adams. " ehhh....fint hus madam" sa han. " merci my darling" hun lo litt for seg selv. " kom følg meg så skal jeg vise deg ditt nye rom, å som jeg har gledet meg har altid ønsket meg barn" hun smile og snakket mens de gikk opp trappet, raven hørte ikke så mye etter sa bare ja og nei og smile litt.
huse var enormt og hadde tussen rom minst. " her er det. sån bare gå og se deg rundt unge man så skal jeg pakke ut for deg, løp og lek men ikke finn på no tull" sa ms.Adams og smilte til han. raven bukket høffelig og gikk ut av rommet.
"hmmm den kanninen hvor kom den fra....og så merkelig den så ut" tenkte han for seg selv mens han gikk ned trappen og ut døren.
ikke før han var komt ut i hagen så han den igjen, men nå så han virkelig hvordan den så ut. den var hvit blod røde øyne og så litt halv død ut. med ett løp den av sted og etter sprang raven alt han kunne,
" lure på hvor den tar meg" tenkte han mens han løp og akkurat da han rundtet hus gjørne så han kaninen forsvinne ned i et hull, raven gikk sakte bort og så ned. " nei....ned der går jeg ikke" han skulle akurat til å snu seg å gå vekk da bakken brøt sammen under han. " hv..hva ahhhhhhh!!!!!" med et hyl falt han ned. " h..hv..hvor er jeg!" han prøvde å gripe tak i noe men det var bare luft rundt han, så ble alt svart.
" h..hv..hvor er jeg nå da" raven lå på et sjakkrutete gulv med blod flekker, veggene var slitt og det så ut som ingen hadde vert der på lenge, han reiste seg og børstet av litt stov fra skole uniformen sin.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kappitel 2. det raven fant
han så seg rundt, det var ingen dører kun en lang mørk koridor som han lurte på om det var veien ut. " vel....ser ut som at det er der jeg skal....siden jeg først er her kan jo jeg utforske stedte" han løp ned koridoren og lo litt for seg selv, latteren hans fylte romme mens han løp inn i mørke.
" kansje dette er den verden alice snakket om, eller....kansje jeg er død?" raven stoppet opp, han befant seg i et stor mørkt kjøkken veggene var slitte og det stinket lik i rommet. en kraftig stygg ekkel gammel dame sto over en gryte og kokte noe raven antok var en slags suppe.
" ehhh madame? jeg mener ikke å forstyrre men" den store damen snudde seg rask, munnen hennes var liten og det var blod flekker rundt den, hun freste " hvem er du?!, hvordan våger du å avbryte kokingen min!" raven rygget raskt tilbake.
" jeg unge man her The Duchess of Hearts" sa hun mens hun vagget raskt mot han, i full panikk grep raven en av kjøkken knivene som sto i nerheten av han.
" vell.....gjør det klar til kamp!" skrek hun og løp mot raven, da hun kom nermere kuttet raven over halsen hennes. han viste ikke hvorfor han gjorde det men noe sa han måtte gjøre det.
" j....je....jeg....." raven stammet, kroppen begynte og skjelve og det var som en skygge la seg over han, de lyse brune øynene ble svarte og en slaks ond galskap fylte kroppen hans. " jeg....føler meg...levende". han sleiket sakte vekk det tjukke røde blode fra kniven. " jeg for komme meg videre....." sa han og gikk med raske skritt ut kjøkken døren inn til det neste rommet.